Commodore 64

Verdens mest solgt datamaskin

Jeg var alltid glad i å tegne som liten, og på skolen fikk jeg kjeft av lærere fordi jeg tegnet i bøker, på innleveringer og på pultene. Men jeg var også ekstremt fascinert av datamaskiner, og jeg sparte opp lenge til jeg fikk råd til min første data, en Commodore 64. På den lærte jeg å programmere inn tegninger ved bruk av tegnsettet og animerte tegningene ved bruk av en enkel «PRINT» kode i BASIC som printet en side om gangen. Jeg tegnet også sprites som kunne bevege seg frem og tilbake over skjermen. Dessverre hadde jeg ikke tålmodighet til å lære meg BASIC, jeg var bare 10 år gammel eller så.

Ikoniske SID

Commodore 64 hadde en synth chip som het SID og som produserte det ikoniske lydbildet Commodore 64 er kjent for. SID chippen kunne håndtere hele 3 toner på en gang og hadde et frekvens-spenn fra ca. 16 til 4000 Hz (vi hører fra 20 til 22.000 Hz). Oscillatorene i SID chippen tillot både filtrering og ring-modulering, og dette er det som skaper dynamikken og den særegne lyden til SID. I sangen «The Wilderness» kan du høre filteret helt fra begynnelsen og ring-modulering ut igjennom sangen som en lydeffekt med også som en effekt på bassen.

Selv med slike begrensninger kunne folk produsere de helt utroligste stemningsfulle musikkstykkene! De lagde opptakten til en hel bevegelse som jeg desverre var for ung til å delta i. Jeg programmerte musikk i BASIC men det var veldig lite intuitivt og det gikk seint for en ung utålmodig gutt. Det skulle bli enklere senere når jeg fikk spart opp til Commodore Amiga.

Noen store navn innen SID musikk var Matt Gray, Rob Hubbard, Martin Galway, Ben Daglish og Tim Follin.

For privacy reasons YouTube needs your permission to be loaded. For more details, please see our Personvernerklæring.
I Accept
«The Wilderness» av Ben Daglish and Anthony Lee produsert i 1987 for C64 spillet «The Last Ninja»
For privacy reasons YouTube needs your permission to be loaded. For more details, please see our Personvernerklæring.
I Accept
«The Wilderness» remake av Matt Gray gitt ut i 2016

Jeg var rundt 10 år gammel når jeg fikk min første Commodore 64. Grafikken og musikken er grov og forferdelig i dag, men vi levde oss inn i spillene og stemningen den gang da. Vi lærte at alle stemninger er tilgjengelig selv om vi bare har 320 * 200 skjerm med 16 farger og en 3 stemmers polyfonisk synth chip. Og jeg lærte at datamaskinen hadde potensiale til å være et fabelaktig kreativt verktøy.

C64 vil alltid ha en spesiell plass i mitt hjerte. <3